Lørdag formiddag ble jeg vekket kl. 1030 av en døgnvill hallingdøl som hadde skjønt mindre av hvordan dagens samfunn fungerer. Man vekker ikke folk kl. 1030 på en lørdag formiddag, slikt kvalifiserer til kraftige avstraffelser. Vel, jeg måtte jo stå opp og kom plutselig på at det var den store dagen, nemlig Ringnes Open. Halsen begynteå verke etter pils men jeg måtte bare berolige det en smule siden jeg hater å ta T-bane samtidig som jeg var for blakk til å ta drosje. Jeg måtte derfor kjøre bil opp på Bøler (stakkars meg...!!).

Vel kl. 1530 inntok jeg lokalet klar for en formidabel innsats både på løps- og alkoholsiden. Det skulle vise seg å bli mest vellykket på alkoholsiden. Jeg inntok baren så snart som overhodet mulig og skylte innpå en iskald pils. Endelig var festen igang. Det som skulle bli den 9. og tusenårets best gjennomførte Ringnes Open var endelig igang.

Førermøte
En god del folk hadde allerede kommet og mange var i ferd med å teste banen før løpet startet. Kl. 1630 startet førermøtet og Glenn og Kenneth satte igang med å snakke i mikrofonene. Jeg kunne ane en viss stolthet i deres tunger da dette tydeligvis var noe nytt og spennende. Som vanlig kunne vi høre Arild skrike og vræle i bakgrunnen og kommentere nesten hver eneste setning Glenn og Kenneth uttalte, men det var jo ikke akkurat no' nytt. At ingen brøy seg om det var heller ikke no nytt.

40 løpere
Nytt av året var at det ble 40 løpere, noe som skapte problemer for dataprogrammet til Jan, men ikke verre enn at Jan Fra Hamar fiksa det opp sjæl.

Magne Hætta
Magne Hætta kom til lokalet i sin kjente stil. Denne gangen var det ikke sin sameopprinnelse han var bitter for, det var sitt eget mellomnavn. Det stod nemlig bare Magne Eriksen på startlista istedet for Magne Hætta Eriksen. Først kom han bort til meg og beklaget det hele med et særdeles skarpt og bittert tonefall, "Æ heite faen sværte mæ ikkje bære Magne, Æ heite Magne Hætta førr hælvete!!" Det var nesten så jeg begynte å bli nervøs og når jeg i tillegg så han dreiv å fikla i lomma, så jeg for meg den verste samekniven og trusler på det groveste. Vel, etter å ha gitt Glenn den samme overhøvlingen fant han det for godt å rette opp startlista selv, det var nemlig derfor han fikla i lomma, for å finne en kulepenn. Han gikk over lista og retta opp alle stedene der navnet hans var skrevet, slik at det stod Magne Hætta i stedet for bare Magne. Hva faen er dette? Er det så viktig å ha med seg mellomnavnet sitt? Tidligere har vi brukt bare Hætta og da har vi aldri hørt noen klager? Vel, vel, er'e så nøye sier bare jeg.

Ok. Pilsen rant i strie strømmer nedover enhver deltagers tørste hals. Det rant faktisk i slike strømmer at det i enkelte tilfeller medførte diverse komplikasjoner uten at jeg skal komme nærmere inn på det. For min egen del medførte det en del svarte hull i minnet som gjorde sitt til at jeg må skrive såpass mye her i begynnelsen hvis referatet skal bli særlig omfattende.

Over til løpet
Det var med uttrykksløs spenning jeg stilte meg til start i mitt første løp denne kvelden. Det var ulidelig spennende. Mine tre motstandere hadde jeg absolutt ingen forutsetninger for å vite noe om og det gjorde atmosfæren nesten overdramatisk. Slevet hang og fråden stod ut av kjeften, samtidig som svetten rant i strie strømmer. Jeg skylte innpå så mange pils som mulig for å prøve å dempe trykket, men det bare pressa på enda verre. Jeg trodde ikke jeg skulle ha så kraftig prestasjonsangst denne gangen, men å stå der og vente på det grønne lyset og vite at mine motstandere heller ikke kunne vite noe gjorde alt ganske ekstremt. Jeg forsøkte å analysere dem og finne svakhetstegn i forkant, slik at jeg kunne ta dem på de små detaljene som måtte være. Jeg merket meg at en av dem hadde en bitteliten rykning i lillefingern hver gang det tutet i hornet. Kunne jeg bruke det mot ham? Kunne dette være den lille detaljen som skulle gi meg en knusende seier?

Vel, det første løpet dro igang og jeg kom helt til 3.sving. Da stoppa bilen. "Svarte svingene helvetes pakki..., hule pokker du milde majones og råtne egg inn i gamperævv... forbanna juksesamelapp" tenkte jeg inne meg mens fråden stod og panna var rød av sinne. Hvem faen har juksa nå?????? Jeg vurderte å legge inn protest og sjekka om jeg hadde en hundrelapp, men nei, dessverre. Jan (dommern) så stygt bort på meg med dollar i blikket og håpet i det lengste. Jeg klarte heldigvis å besinne meg og det var jo like greit, for protester blir uansett ikke tatt til følge. Jeg klemte igjen tenna, slo hæla sammen og marsjerte bort til plassen for neste spor. Her må det militær opptreden til skal det bli noen ordnings. Stiv i blikket, forbanna som et lokomotiv og sinna som Rolf på squashbanen gjorde jeg meg klar til 2.runde. Det grønne lyset kom og snørra hang ut av nesa idet bilen føyk av gårde i en fart jeg ikke visste kunne være mulig. Det verste var at bilen gikk faktisk fortere enn lyset og det tålte dessverre ikke banen. Plutselig på ene langsida så stoppa bilen og fløy 1 meter tilbake. Da fløy også jeg en meter opp i lufta og slapp noen gloser og dufter vi her vil snakke mindre om.

Nå da jeg sitter her og skriver dette referatet i frådende sinne tror jeg det er like greit at jeg slutter å kommentere løpet, for nå er det like før pc'en går veggimellom. Vel, planen foran årets Ringnes Open var å vinne som faen, men etter første heat så det dårlig ut. 4 poeng av 12 mulige var ikke akkurat noe å skryte av. Heldigvis var ikke det min skyld, det var banen som ikke tålte min aggressive kjørestil. Det ble sanket noen flere poeng utover, men hvor mange det ble til slutt vil jeg helst slippe å kommentere, for da hadde jeg allerede mottatt 4 gule kort og inntatt ekstreme mengder pils for å sikre meg å unngå advarsel pga for lite inntak av alkohol. At en eller annen annen vant bryr jeg meg lite eller ingenting om for pokker. Etterhvert kom heiagjengen min som da heller kunne heie på mitt inntak av pilsner og tyrker som økte proporsjonalt med mitt synkende humør under løpet.

Resten av festen
Jeg vil nå hoppe over noen slørete og mimreløse timer og heller komme tilbake hvis det skulle være nødvendige detaljer som plutselig bringes frem i lyset. Litt utpå natta erindrer jeg at tendensene fra påsken -99 i Hemsedal ble innlemmet på Ringnes Open. Dansing av ekstremt lav kvalitet ble foretatt på dansegulvet og det var da after ski-syndromet slo til igjen. Man kan vel si at i lengden blir det ganske kjedelig å bare danse på gulvet, så da måtte litt borddansing til. Hvor smart og sunt det var kan man jo lure på, i en tilstand av total beruselse, å vise sine dansekunstner et annet sted enn på bakken er vel kanskje ikke det aller lureste, spesielt når man tenker på den generelle kvaliteten dansekunstene vanligvis har. Men det gikk jo på et vis. Ondsinnede rykter vil ha det til at jeg og Werner hadde stolkrig? Werner: Har du ledet meg inn i stolfristelsen? Eller er dette bare et forsøk på å frembringe epoker i denne Ringnes' der mangler i min hukommelse. Jeg for min del verken vil, eller kan, bekrefte eller avkrefte denne hendelsen.

Båners tok med seg Stine hjem og hadde seg litt, men han ble ganske skuffa da han ikke fikk "Grandies'n" (Pizza Grandiosa) som han var lovet. For som han sa etterpå, "Jeg dro ikke dit for å tilfredsstille'a, jeg dro dit for å få mat!" Videre så har Sten blitt supertøffel og dro hjem kl. 0200, for ei pingle.

Vel, da klokka ble ca 0400 stengte Kenneth døra og befolkninga måtte se til helvete å komma seg ut. De fleste dro da hjem, men faen heller, det var jo Ringnes Open, vi måtte ha nachspiel! Rune Berntzen stod for det. Jeg, Rune, Lars, Herman, Werner og Linda dro dit for å drekka videre. Hvor mye jeg drakk veit jeg ikke, men at jeg duppa av en del, det veit jeg. Hvertfall hoppa jeg av hjemme kl. 0900 og da var det igrunn greit at hele Ringnes var over. Når jeg kom til meg sjæl og begynte å bli bittelitt edru kl. 1530 hadde gutta allerede rydda lokalet.

Konklusjon
Nok en Ringnes Open medførte at jeg hadde konstant fylleangst og bakrus hele søndag og mandag. Tirsdag var kanskje en smule bedre, men dog henger det godt i. Spesielt fordi Ørjan kjøpte pils før og etter Vålerenga-kampen på mandag kveld. Slik er det. Og vi håper neste års Ringnes Open, som da har 10-års-jubileum, vil bli så fargesprakende at Balkan blir paradis i forhold.

Kj