I fjor endte jeg på sofen og sov meg gjennom all morroa med damer som ble klinka og typer som ble knust fordi dama ble klinka, men som egentlig ikke ble klinka fordi det hele var et uhell, o.s.v o.s.v. Ja ja… I år skulle alt bli annerledes. Ved oppmøte er det bare en ting å gjøre og det er å gå rett i baren og kjøpe what ever som blir solgt der med alkohol i seg. Forsiktig valgte jeg å skylle ned en Tyrker ved hjelp av to flasker Solo. Var så jævlig tørst. Å slukke tørsten ved hjelp av Solo gir deg ingen nye venner på RO i hvert fall så da var det bare å begynne med ØL, vel…… Ja ja. KOFF er jo ikke verre enn Nordlands Pils så det fikk passere. Trygve var som vanlig på plass, like kranglete som bestandig. Han krangler om alt han. Til og med prisen på varene i baren.

(Red anm: Så enig så enig. Solo er ingen Ringnes Open deltager verdig.)

SÅ!!! Da var det jeg og mitt nye fantastiske gule fartsvidunder som skulle bringe meg til nye høyder. Jeg lånte en kniv og startet på den møysommelige operasjonen ved å pakke ut bilen. Omsider. Med T-skjorta på, bilen i lomma og ØL'en i hånda var kvelden sikret. Spent på når jeg skulle starte brøytet jeg meg vei mot startlista for å ta en titt. I HÆLVETE!!!?? GLENN!!!!!! Din…… Det sto jammen feil navn på startlista. Ja ja. Magne Eriksen er jo 2 av tre, så direkte feil er det jo ikke. Jeg snur meg rund og ser rett i det feite gliset til Kjetil. Jeg ser nesten hvordan han allerede har begynt å forme setningene inne i hodet om hvordan han skal beskrive denne for meg uheldige situasjonen. Uheldig i den forstand at han har sett min reaksjon og kommer til å skrive om denne episoden. En penn fra baren fikset den biffen. Magne Eriksen… Jaggu har dem det morro om dagen.

Det er jo som om folk ikke husker hva jeg heter lenger. Alt annet enn Håkon blir jeg kalt. Hætta og Magne og gudene vet hva. Ingen skal komme og si at jeg gjør skam på navnet i hvert fall. Kjært barn har mange navn, så jeg har jo noe ikke annet valg enn å ta det positivt. Når jeg senere så Kjetil som prøvde seg som ØL baptist ved at han ville døpe en stakkar i baren ved å helle øl over hodet på ham fikk jeg bekreftet at RO er som før. Forsøket ble imidlertid avbrutt av en kranglesyk Trygve. Kjetil måtte bare avbryte sitt kall og drikke ølet i stedet. Så døper jeg struuurrrppøhrr……….

(Red anm:
Jeg hadde allerede forma en hel A4-side i hodet mitt faktisk, men jeg klarte å få det ned til et lite kapittel ved å kutte en hel bråte med støtende meldinger. Forøvrig forstår jeg Magne veldig godt som gjerne ville ha mellomnavnet sitt Hætta på startlista, tross alt var det mange som ikke ville kjenne ham igjen ellers.)

En fin måte å bedre sine muligheter til bra plasseringer i Ringnes Open på, er å teste banen etter at den er satt opp. Dette gir et bra innblikk i svakheter og sterke sider ved banen som igjen er bra å vite under løpene. Takket være denne kjennskapen til banen gikk det veldig bra synes nå jeg. Verdt å nevne er jo at undertegnede havnet i sofa'n denne gang også. Rakk akkurat å ta en tur ut for en prat med elgen og tilbake for en liten blund før jeg hørte navnet mitt ble ropt opp. En 6'e plass er ikke å forakte. Så får vi bare se hva jubileet til neste år byr på av plasseringer. Den viktigste plasseringen er uansett å være tilstede på RO, for der vinner alle festen.

Håkon Magne Hætta Eriksen