Uansett så er det første vi gjør at vi fyrer opp tappeutstyr og bilbane og prøvekjører begge deler i ro og mak i omtrent en halv time, da kommer de første og aller ivrigste deltagerne. Jeg står da i baren som om jeg aldri har gjort annet i hele mitt liv, og ølen flyter ganske fort ut av kranene fra første stund.

Omtrent klokken fire kommer TV Norge for å lage en reportasje så da er det bare å stille opp på intervjuer, noe som etterhvert har blitt en vane både for meg og Glenn som de verdensvante stjerner vi tross alt er. Etterpå var vi begge enige om at dette fiksa vi greit, selv om vi ikke husker helt hva vi sa......?! Pytt,pytt, samma faen det, vi får se det på TV uansett.

Førermøtet ble noe forsinket (ca.en 1/2 time) p.g.a. TV opptakene, men kom endelig i gang omtrent kl.1700. Kommentarene var som vanlig mangfoldige og fargerike, men vi kom etter hvert i gang med det hele.

Her startet vi først med å auksjonere bort to ledige førerplasser, hvilket var en suksess og innbrakte 800kr. i kassa. Regler og dommerbestikkelser var ren rutine, så den gjennomgangen var over på noen få minutter. Vi forstod at vi måtte gjøre dette fort, for alle de førti strupene begynte å bli tørre etter hele ti minutter uten påfyll……….

Da var det klart for første heat, -endelig !! Som det er hvert år så kjører jeg og Glenn mot hverandre i dette heatet, og konkurransenervene ligger tjukt utapå oss begge to, og det til tross for at vi allerede har rukket adskillige halvlitere siden klokka to. Dette løpet går greit, jeg slår Glenn med et poeng og der og da er jo det et helt hav ..! Det viktigste målet så langt var nådd.

Etter dette begynner hardkjøret for min del. Jeg står i baren, selger lodd, rydder glass, sjekker døra, selger lodd og står i baren. Og det blir bare verre og verre ettersom det til min store glede strømmer folk inn i lokalene. Da klokka nærmer seg ti-elleve er det bortimot to hundre mennesker der, og jeg har solgt tre hundre lodd (og minst like mange halvlitere)!! Ikke gæærnt, eller hva ?? Det skal også nevnes at min form etterhvert begynte å bli meget påvirket av det stadige inntaket og det høye tempoet, men slik stemningen var overalt hvor jeg snudde meg så var det hele en sann glede.

Kjøringen gikk som vanlig helt som på skinner (bokstavelig talt) takket være våre utrolig dyktige dommere (Jan og Truls), og var derfor ferdig avviklet klokken tolv (litt usikker her). Da var turen endelig kommet til høydepunktet...., nemlig premieutdeling og loddtrekning. Denne foregikk med påfølgende dybdeintervjuer av hver enkelt vinner, hvor både spørsmål og svar lå på et meget høyt plan.......?(Eller..?)

Hvem som vant hva har dere sikkert allerede fått med dere, men det jeg husker helt sikkert er at Lars vant en bilbane på et av sine to lodd, og sitter nok i skrivende stund og nitrener til neste års batalje.

Herfra og utover begynte ting å roe seg ned litt for mitt vedkommende, og jeg fikk mer tid til å være sosial og ikke minst til å helle nedpå i et enda høyere tempo. -Så det er sikkert mye jeg ikke har fått med meg av de resterende timene. Men jeg registrerte i hvert fall Kjetil oppå et bord med noe jeg først trodde var et epileptisk anfall, men som viste seg å være senvirkninger fra hans hemsedalspåske...., nemlig borddans. At dette gikk utover noe av møblementet er vel ikke så rart, men han så ut til å storkose seg og det var det viktigste for meg.

Halv fem om morgenen begynte vi å tømme lokalene for det som måtte være igjen av folk (og det var ganske mange faktisk) hvilket tok en halv time. Da var jeg i en slik tilstand som best kan karakteriseres som komalignende, så da det stoppet en drosje ved siden av oss (meg og Glenn) og spurte om jeg het Pettersen…?!, så kom bekreftelsen på dette fortere enn jeg trodde var mulig på dette tidspunkt. Man kan ha flaks innimellom.......

Konklusjonen etter denne kvelden er at det er en av de mest vellykkede Ringnes Open vi har hatt, og at stemningen og atmosfæren var upåklagelig hele kvelden. Nå kan vi bare glede oss til neste år, og ligge i trening både med kjøring og øldrikking. Takk til dere alle som var med på å gjøre denne kvelden så bra, og jeg håper vi ses om et år...!!

Kenneth Lauritzen