Innledning:
Denne fortellingen er gjengitt av Kenneth og fortalt av en fører som kom seg helt til
semifinalen i fjor (red anm: hmmmh, hvem kan det være). Den lar oss gjenleve et Ringnes Open fra deltagerens synsvinkel.
Løpet:
Fra et eller annet løp:
Det å være deltager i Ringnes Open kan for utenforstående fortone seg som en
traumatisk opplevelse, hvilket er mye nærmere sannheten enn de fleste tror.
For å sette dette litt i perspektiv og for at de som ikke har opplevd det,
skal få en viss forståelse for hvordan det faktisk er, -så vil jeg her gjengi
et resymè gitt meg av en av fjorårets deltagere som faktisk nådde helt til
semifinalen. Vedkommende vil av hensyn til familie og nære venner helst være
anonym, uvisst av hvilken grunn.......
Klokken 1700
Innledende runder er i full gang og det er snart min tur. Nervene er i helspenn og alkoholen har ikke fått tid til å virke ennå..., dessverre. Så er signalet der, og det er min tur. Jeg går rolig frem til standplass, finner mitt kjørespor, setter fra meg den obligatoriske halvliteren (løpsledelsen har nemlig truet med promillekontroll, så det er bare å tømme innpå), og plukker frem bilen fra brystlommen.
Der kommer strømmen på banen og bilene skyter fart ut fra start, faan hvilken bil er det som er min...! Der er den. Roe litt ned i svingen og gi på litt frem til neste....., NEI !! Hælvete !! Der gikk bilen av banen. Irritasjonen er i ferd med å ta totalt overhånd, og jeg føler et sterkt behov for å kaste et eller annet i veggen. Men jeg tar meg sammen samtidig som jeg skjærer tenner så amalgamet løper ut av munnen. Heldigvis var det ikke jeg som gikk ut først, tenker jeg med dårlig skjult skadefryd.
Resten av heatet går ganske bra, og det hele ender med at jeg som sagt kommer til semifinalen.
Ca. klokken 2300Det er tid for semifinaler. Det har vært en liten pause etter de innledende rundene, og den har jeg benyttet til hyppige barbesøk. Alkoholen har så absolutt begynt å sette sitt personlige preg på hele min væremåte, og jeg begynner å lure på om jeg har vært litt vel flittig med inntaket. Pytt, pytt, da slipper jeg i hvert fall å ha nervene utenpå T-skjorten når alvoret virkelig settes i gang........, trodde jeg!
Det er min tur igjen. Det er nå det virkelig gjelder. Riktignok hadde jeg aldri regnet med å komme så langt som til semifinale, så målsettingen er nådd for lenge siden. Men når jeg først er her, så hadde det vært skrekkelig moro å vinni hele greia. Med andre ord, nervene er verre enn noensinne. Og i tillegg begynner jeg rett og slett å bli dritings! Hmm, jeg titter bort på sidemannen til venstre for meg, og ser til min store overraskelse at han er i ferd med å sovne!? Jeg gir ham et vennskapelig dytt i siden, og han titter en smule irritert bort på meg før han tar seg en ny stor slurk av halvlitersglasset. Vel, tenker jeg, -neste gang han sovner skal ikke jeg vekke ham, da er det i hvert fall en som kommer bak meg. Jeg fikk rett der, for han endte sitt løp på dass i full fart.
Så er vi i gang! Jeg kjører forsiktig.., litt for forsiktig og ender det løpet på annen plass. Men det er mange igjen. Etterhvert slipper nervene taket........, og rusen tar fullstendig overhånd. Det siste heatet i semifinalen husker jeg ikke en dritt av, og jeg fikk høre dagen etter at jeg kjørte rett i veggen hele tre ganger!
Av de åtte som kom til semifinalen havnet jeg på syvende plass, og jeg kan ikke erindre at jeg noen gang tidligere har vært så lykkelig over å vinne en liten plakett. Av 36 startende havnet jeg på en syvende! Den stolte følelsen har gitt meg en selvtillit som vil prege resten av mitt liv, ingen tvil om det.
Og nå gleder jeg meg vanvittig til neste år`s Ringnes Open.........The happening of the year!!
