Innledning:
Her har redaktør Kjetil Kløve sin egen personlige spalte og gir
uttrykk for sine egne meninger angående Ringnes Open.
Redaktøren:
Første gangen jeg var med på Ringnes Open var i 1995 på Nordtvedt Bad på Kalbakken. Opplegget bar
preg av tung fyll hos Lars den gangen. Vi varma opp fredag kveld og utover natta med XX antall
iskalde små brune Ringnes venner for å takle presset til den store dagen. At vi sovna ca 0500 og
stod opp igjen ca. kl. 0830 og begynte å drekka på ny sier litt opm denne festen. Det er evig
fyll, god Ringnes og bilbaneløp som gjelder.
Redaktørens Ringnes-opplevelser!
Det var liten tvil om at Nordtvedt bad på Kalbakken var det perfekte Ringnes Open-lokalet. Her kunne vi herje fritt, spy, drekka, søle, røyka og gjørra stort sett det vi ville. Det beste var selvfølgelig å våkne dagen etter med skallebank, vifte litt med hånda og høre hvor mange sofaer det var folk i. Det var mange. Nå da vi holder til på Bøler Samfunnshus blir vi kasta ut utpå natta og vi har derfor ikke disse mulighetene lenger.
Ringnes Open 1996 bar mest preg av min fantastiske hårpryd. For anledningen så jeg meg nødt til å anlegge langt hår og for enkelhetens skyld hadde jeg på meg en caps med "I'm as bad as I look" påskrevet. Dette skulle nok få fres på løpet tenkte jeg. Men nei. Utseendet var en formidabel suksess, men løpet ble totalt mislykket. Jeg havna på nedre del av lista. Det var kanskje ikke så rart for det er jo sant som det er sagt at "langt hår skjuler små hjerner!"
I 1997 hadde jeg en anonym tilværelse på Ringnes Open uten at utseendet forløp seg utover det normale. Det førte igjen til en heller laber innsats i bilbaneløpet og derfor, i Ringnes Open 1997, fant jeg ut at nå måtte noe gjøres.
Jeg begynte forberedelsene ca. 2 måneder før RO gikk av stabelen. Her skulle inget hår klippes. Nå hadde jeg prøvd både langt og kort hår og ingen av delene funka. Ok: jeg må ha fartsstripe. Idunn var så vennlig å hjalp meg på formiddagen på selve løpsdagen og jeg fikk en fantastisk fartstripe i form av en 4-5 cm bred hanekam. Ikke alle på festen forsto hva dette var for no', men samma faen. I tillegg til fartsstripa hadde jeg selvfølgelig Vålerenga-kjørehansken min og da var alt duket for en formidabel innsats på Ringnes Open 1998.
Løpet gikk greit og jeg vant flere runder. Det hele førte til at jeg kom meg helt til semifinalen. Liten tvil om at fartsstripa gjorde utslaget her, og jeg fikk raskt tilnavnet "Stripa" denne kvelden. Under selve semifinalen hadde jeg med min fantastisk store og seriøse heiagjeng bestående av Merete, Tom, Sten og resten av gjengen. Antageligvis var det dette som gjorde utslaget slik at den nervøse faktoren kom til sitt rett. Nervøsiteten ble noe kraftig og jeg endte på 7.plass. Likevel var det den sterkeste plasseringen noensinne for mitt vedkommende og det takket være fartsstripe og kjørehanske.
Nå i 1999 må imidlertid nye faktorer inn for at innsatsen skal forbedres ytterligere. Hva dèt blir er ennå ikke bestemt, men utspekulerte tanker svirrer i min hjerne. I år skal det bli andre boller. Jeg håper derfor at min trofaste supportergruppe også i år følger min fartsfylte ferd mot suksess.
Vi ses på Ringnes Open 17. april 1999!
